Meny
Kontaktinformasjon
Billettkontor: 38 02 43 00
Mandag – fredag kl 11-19
Lørdag 11-14
billett@agderteater.no
Billettkontoret åpner også
1 time før hver forestilling.
Sentralbord: 38 07 70 50
(09.00-15.30) Man. – Fre.
post@agderteater.no
Teateradresse:
Kongens gate 2
Kontoradresse:
Marviksveien 140
4632 Kristiansand
Postadresse:
Agder Teater A/S
Postboks 1101
4687 Kristiansand
Org.nummer:
NO 961 266 297 MVA
Mandag – fredag kl 11-19
Lørdag 11-14
billett@agderteater.no
Billettkontoret åpner også
1 time før hver forestilling.
Sentralbord: 38 07 70 50
(09.00-15.30) Man. – Fre.
post@agderteater.no
Teateradresse:
Kongens gate 2
Kontoradresse:
Marviksveien 140
4632 Kristiansand
Postadresse:
Agder Teater A/S
Postboks 1101
4687 Kristiansand
Org.nummer:
NO 961 266 297 MVA
Historie
I 1934 fikk arkitekt Albert Speer sitt første store byggeoppdrag av Adolf Hitler. Det gamle Zeppelinenfeldt i Nürnberg skulle rives og et nytt bygges.
Zeppelinenfeldt var et stort kaianlegg for skip – noe overraskende beliggende i Bayern, men det var en kai for luftskip. Her var også tribuneplasser for tilskuerne, som måpende så de store mastodonter stige opp og ned gjennom himmelrommet. Zeppelinerne ble et intermezzo i luftfartshistorien, men anlegget med sine tribuner kunne tjene nye formål. Landskapet var flatt og åpent og velegnet for nazistenes store parader. Fra og med Hindenburgs begravelse samme år (1934), hadde Albert Speer regi og scenografi ved de store opptrinn.
Da de gamle betongkonstruksjonene i Zeppelinenfeldt var sprengt, gjorde Albert Speer en interessant observasjon: Betongen så ganske trasig ut som ruin; smuldrende, støvete og skitten og med rustne, krøllete armeringsjern stikkende opp og ut over alt. Speer utformet sine teorier om «ruinverdi» og fant i Hitler en lydhør tilhører.
Hitler hadde besøkt Mussolini og ergret seg over italienerens stadige referanser til den fordums romerske høykultur med henvisninger til praktbygg og ruiner. Dette var kulturminner Mussolini forsto å bruke for å oppildne sine landsmenn i troen på en ny storhetstid og et nytt imperium.
Noe utrygg nærmet Speer seg Hitler. Den germanske høykultur var forutsatt å vare i evig tid, og heller ikke dens byggverk var tiltenkt en tilstand i ruiner. Hitler nølte, men ble raskt besnæret av Albert Speers refleksjoner. Det gikk så langt at Speer fikk bygget en modell av det nye Zeppelinenfeldt – som ruin. Den nye tids bygningsmateriale, betongen, ble følgelig forkastet til fordel for ordentlig stein.
Gjennom de to følgende år (1934-36) fikk Speer i oppdrag å tegne et gigantisk anlegg i Nürnberg, der Zeppelinenfeldt bare ville utgjøre en beskjeden del. Blant de mange imposante innslagene var et stadion med 400.000 sitteplasser. Den holdt likevel ikke de olympiske mål. Hitler mente dette var uvesentlig. Neste olympiade ville bli holdt i Tokyo. Etter den tid ville samtlige olympiader arrangeres i Nürnberg, og tyskerne ville selv fastslå standarden for den olympiske arena. Steinen til anlegget i Nürnberg skulle hentes fra hele det storgermanske riket – inkludert Norge.
Slik ble steinbruddet i Fjæreheia åpnet. Fjæregranitten var vakker og lett å bearbeide. Den bærer sitt navn fordi den skyter opp som en boble som i store trekk avgrenses av tidligere Fjære kommune. Gjennom flere mindre steinbrudd var den blitt kommersielt utnyttet allerede fra 1870-årene. Den er eksempelvis brukt i dekorative innslag i Trefoldighetskirken i Arendal og i Skiens karakteristiske totårnskirke. Granitten ble også eksportert og bl.a. brukt i en bankbygning i Hamburg.
Speer hevder i sine erindringer at ved hans påvirkning av Hitler ble Paris spart for å legges i ruiner. Der var miljø- og bygningsverdien åpenbart høyere enn «ruinverdien». På hjemveien fra det erobrede Paris kom Albert Speer over en granittforekomst på et høydedrag 5 mil syd for Strasbourg. Her ble det allerede høsten 1940 etablert en liten, men likevel beryktet NN-leir (Nacht und Nebel – natt og tåke). Natzweiler var navnet. Sett mot denne bakgrunn kunne Speers interesse for vår hjemlige granitt fått uhyggelige konsekvenser.
Men her i Grimstad gikk det hele sømmelig for seg. Grunneierne i Fjæreheia følte seg riktignok så presset at de følte det nytteløst å gå mot foretaket. De trøstet seg med at når galt skulle være, var det en liten slant å tjene.
Oppdraget med å ta ut stein ble overlatt et firma fra Fredrikstad og et i Oslo. Firmaene eksisterer fortsatt, men er uten arkivalia og minne fra sin virksomhet under krigen. På det meste var anslagsvis 25 mann i arbeid i de to bruddene som lå og ligger like ved hverandre. Noen tyskere var aldri involvert i Fjæreheia.
I Grimstad havn bygget det seg opp store mengder granittblokker for utskipning til Tyskland. Så langt kom aldri steinen. Ved freden ble partiet overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom. «Hitler-steinen» ble brukt i terraseringer og veianlegg.
Nürnberg fikk aldri et stadion med 400.000 sitteplasser. Men «aldri så galt at det ikke er godt for noe»: Grimstad fikk et friluftsteater med seter til henimot 1000
Det nærmer seg ti år for våre «galskaper» i Fjæreheia. Bentein Baardson m.fl. kom aldri med hallusinasjoner av Albert og Adolf-format. Men motsatt Adolf og Albert har Agder Teater hatt gleden av å se drømmene virkeliggjort. I betong. (Joda, noe osp også).
For Grimstad har «galskapen» i Fjæreheia grunnfestet byens posisjon som Ibsen-by: Agder Teater har nå bak seg to sesonger med «Catilina», én med «Når vi døde vågner», tre ganger «Peer Gynt» og to ganger ”Jesus Christ Superstar”, og det har vakt oppsikt både hjemme og ute. Nevnes skal også Ivar Bøksles Terje Vigen, Juni Dahrs Jeanne d’Arc og festival for country-musikk.
«Nasaréeren», en amatørteaterforestilling, i 2000 ble en gigantisk mønstring av energi, mangfold og kreativitet i en liten, norsk kystby – et skoleeksempel på hvilke krefter som kan forløses med små midler og sterk vilje til positivt samarbeid. Her flyttet «folket» seg fra tribunene til scenen og dro nye tusener meg seg til å fylle de ledige seter.
Man fikk også en fornemmelse av de mangfoldige muligheter som er gitt Agder ved dette steinbruddet. I de fleste bygninger vil takhøyden begrense de spenstigste sprell. I Fjæreheia mangler det tak.
Av Jarle Bjørklund
konservator NMF
Motta nyhetsbrev
Søk
Nyheter
Årsberetning 2009
Nå kan du lese Agder Teaters årsberetning for 2009...
Les mer...
Besøk våre Facebook-sider!
Følg oss på Facebook og se hva som rører seg på og bak våre scener!..
Les mer...
Stor satsing for lite teater
Agder Teater satser millioner på å dyrke frem dramatikeren i lokale forfattere, deriblant Karl Ove Knausgård...
Les mer...
Annen informasjon
Teaterguiden
Teaterguiden gir deg en grei
oversikt over forestillingene
et halvt år fremover.
PDF-versjon (5,2 MB)
Teaterabonnement
Teaterabonnementet gir deg
en rekke fordeler:
– Kjøp billetter før det ordinære
billettsalget starter
– Billetter til redusert pris
– Velg de beste plassene i
salen
Les abonnementsfolderen
i PDF-versjon her (950 kB)
en rekke fordeler:
– Kjøp billetter før det ordinære
billettsalget starter
– Billetter til redusert pris
– Velg de beste plassene i
salen
Les abonnementsfolderen
i PDF-versjon her (950 kB)